Utbrenthetsprosessen blant topptrenere i idrett

-

Tid:

Sted: NIH Aud A

Formell tittel

Utbrenthetsprosessen blant topptrenere i idrett.

Formål

Formålet med avhandlingen har vært flere. Først har det vært viktig å undersøke om topptrenere øker i utbrenthet over en konkurransesesong og få bedret innsikt i de symptomer som følger med. Dernest var målet og undersøke om selv-bestemmelsesteorien (Self-Determination Theory: SDT) kunne være et verdifullt teoretisk rammeverk for å bedre forstå utviklingen av utbrenthet som prosess. Videre var det viktig å få innsikt i hvordan variabler knyttet til motivasjon, psykologiske behov, arbeidsmengde, arbeid-hjem-konflikt, restitusjon og prestasjon bidro som forklarende mekanismer i utbrenthetsprosessen.

Prosjektbeskrivelse

Fire studier med ulike metodiske og statistiske vinklinger ble brukt for å belyse formålene som er beskrevet:

(I) Et retrospektivt kvalitativt design ble brukt ved å intervjue fire tidligere utmattede profesjonelle trenere for å bedre forstå deres opplevelse av utmattelsesprosessen og de relaterte symptomene. (II) En longitudinell kvantitativt variabel-sentrert tilnærming brukte strukturell modellering for å teste utbrenthetsprosessen sett i lys av selvbestemmelsesteori blant topptrenere (N = 343) over en konkurranseseson.
(III)
En longitudinell kvantitativ person-sentrert tilnærming ble brukt for å undersøke om det var ulike grupperinger i topptrenere som utviklet seg ulikt i utmattelse over en konkurransesesong (N = 299), og
(IV) Et longitudinelt metodetrianguleringsdesign ble brukt for å undersøke forskjeller mellom elitefotballtrenere som var enten høye eller lave i utbrenthet over en sesong (kvantitative data, N = 92; kvalitative data, n = 4).

Resultat

De ulike metodikkene og analysene som ble brukt i studiene som ble utført over tid bidro til en bedre forståelse av utbrenthetsprosessen hos topptrenere. Funnene viste at topptrenerne generelt økte i utbrenthets-dimensjonene i løpet av en konkurransesesong. I tillegg gav en mer person-sentrert tilnærming i analysene av data mer nyanserte funn når dimensjonen utmattelse ble undersøkt. De fleste topptrenere opplevde lav grad av utmattelse i løpet av sesongen (ca 70%). Imidlertid viste resultatene også at det var subpopulasjoner av trenerne som enten økte eller forble høye i utmattelse gjennom hele sesongen. Ved slutten av sesongen var en av fire topptrenere høy i utmattelse, noe som er et betydelig antall. Mengden og alvorlighetsgraden symptomene på utbrenthet som ble rapportert førte til negative konsekvenser både for den enkelte trener, for utøverne de jobbet med, samt for organisasjonen de jobbet for.

Selvbestemmelsesteorien viste seg å være et godt teoretisk rammeverk for å kunne forklare hvorfor et krevende og lite støttende arbeidsmiljø kan føre til høyere grad av utbrenthet blant topptrenere. Lavere grad av psykologisk behovstilfredstillelse for kompetanse, selvbestemmelse og relasjoner i arbeidsmiljøet førte til begrensede psykologiske ressurser hos treneren som er av nødvendighet for topptrenerne i deres krevende arbeidskontekster. Det sterkeste funnet relatert til utbrenthet og kvalitet på motivasjon var det negative forholdet til selvbestemt motivasjon, som kan beskrives som den motivasjonen som drives av at jobben er morsom, interessant og verdifull. Høyere grad av selvbestemt motivasjon hadde en forebyggende effekt på utbrenthet, mens lavere grad fremmet utbrenthet. Ettersom trenere som oftest starter i sitt yrke med høy grad av selvbestemt motivasjon, fordi det er morsomt, interessant og verdifull, er dette kvaliteter som er av stor betydning å ivareta i jobben. Videre, resultatene som vedrørte jobb-hjem-konflikt og restitusjon som forklarende variabler i utbrenthetsprosessen tilførte ny kunnskap til feltet om utbrenthet blant topptrenere. Topptrenere som opplevde større konflikter mellom jobb og privatliv hadde større risiko for å oppleve høyere grad av utbrenthet. Videre var evnen til å restituere seg avgjørende for å beholde nødvendig energi og vitalitet i jobben. Studiene fant ingen klare sammenhenger i presentasjoner i løpet av sesongen og utbrenthet.

Basert på studiens funn kan vi gi anbefalinger, både på organisasjonsnivå og i trenerutdanninger, i form av tiltak som kan iverksettes for å bidra til forebygging av utbrenthet hos topptrenere.

Idrettsorganisasjoner med arbeidsgiveransvar for topptrenere bør i større grad støtte og hjelpe treneren i organisering av sin jobb ved å avklare hva som er en bærekraftig arbeidsmengde, diskutere hvordan treneren på en bedre måte kan løse utfordringer knyttet til å balansere en krevende jobb med et godt privatliv, samt hjelpe trenerne og legge til rette for restitusjon både i hverdagen som trener situert hjemme og ute på reiser ved treningssamlinger og i konkurranse.

Videre er det viktig at idrettsorganisasjonene støtter trenerne i å beholde de interessante, morsomme, og verdifulle aspektene ved trenerjobben for å bevare den selvbestemt motivasjon som igjen vil føre til økt sjanse for at topptrenere klarer å stå i en krevende jobb over tid med høyere grad av vitalitet og trivsel.

Studienes funn tyder på at topptrenere har god kompetanse og trives godt i den delen av jobben som er relatert til sitt samspill og direkte kontakt med deres utøvere. Imidlertid ser det ut til at trenerutdanninger i større grad bør fokusere på å forberede trenerne på den delen av jobben som innebærer deres møte med idrettsorganisasjonene som arbeidsplass, ved å gi dem økt kompetanse på hvordan beslutninger tas, hvordan forhold seg til eventuelle interessekonflikter, samt gjennomføring av organisasjonelle og administrative oppgaver. Videre bør trenere få økt kunnskap om hvordan de selv kan være med på å avgrense sin jobb slik at den blir mulig å stå i over lengre tid, med fokus på balanse vedrørende arbeidsmengde, privatliv og restitusjon. Sist, vil det være viktig å øke topptreneres egen oppmerksomhet på hvordan de kan monitorere eget energinivå, også ved hjelp av å bruke sin egen kvalitet av motivasjon for jobben som et barometer på trivsel og overskudd. Ved å øke fokus og kompetanse på disse aspektene innen treneryrket, kan økt profesjonalisering av yrket fremmes.

Paper I:
Bentzen, M., Lemyre, P. N., & Kenttä, G. (2015a). The process of burnout among
professional sport coaches explored through the lens of Self-determination theory: A qualitative approach.
Sports Coaching Review, 3(2), 101-116. doi:10.1080/21640629.2015.1035050

Paper II:
Bentzen, M., Lemyre, P. N., & Kenttä, G. (2015b). Changes in motivation and burnout
indices in high-performance coaches over the course of a competitive season.
Journal of Applied Sport Psychology. doi: 10.1080/10413200.2015.1053160.

Paper III:

Bentzen, M., Lemyre, P. N., & Kenttä, G. (2016). Development of exhaustion for high
performance coaches in association with workload and motivation: A person-centered
 approach.
Psychology of Sport and Exercise, 22, 10-16.   doi:10.1016/j.psychsport.2015.06.004

Paper IV:
Bentzen, M., Lemyre, P. N., & Kenttä, G. (2015c). Ability to meet recovery demands explain
differences in burnout in high-performance coaches. In review.

Les hele rapporten

Last ned fra Brage