Diagnose, prognose og behandling av akutte hamstringsskader hos mannlige idrettsutøvere

Akutte hamstringsskader er den vanligste (ikke-kontakt) muskelskaden i idretter som involverer høy fart og kraft, samt i idretter hvor ekstreme krav stilles til fleksibilitet og bevegelser mot ytterstilling Den høye skadeforekomsten og omfanget av re-skader forårsaker betydelig tap av tid fra konkurranse og trening. Diagnose og prognose for å kunne

Wangensteen, Arnlaug
stipendiat

Bahr, Roald
veileder

Dr. Johannes Tol (MD,PhD)
hovedveileder

Rodney Whitely (PT, PhD)
prosjektmedarbeider

Proffessor Erik Witvrouw(PT, PhD)
prosjektmedarbeider

Nabil Jomaah (MD)
prosjektmedarbeider

Emad Almusa (MD)
prosjektmedarbeider

Sirine Boukarroum (research nurse)
prosjektmedarbeider

Mohammed Farooq(statistician)
prosjektmedarbeider

Publisert:

-

Tid:

Sted:

Formell tittel

Diagnose, prognose og behandling av akutte hamstringsskader hos mannlige idrettsutøvere

Formål

Prosjektet er basert på tre hovedstudier med følgende formål:

  • Å undersøke den prediktive verdien av sykehistorie, klinisk undersøkelse og MR-undersøkelse for tid til retur til idrett etter akutte hamstringsskader hos mannlige idrettsutøvere.
  •  Å evaluere MRI forandringer (grad av ødem) fra dag 1 til dag 7 etter akutt hamstringsskade og vurdere det mest optimale tidspunktet for å kunne påvise fiberavrivning etter akutte hamstringsskader
  • Å sammenligne effekten av to rehabiliteringsprotokoller etter akutte hamstringsskader med tid til retur til idrett som utfallsmål i en randomisert kontrollert studie.

Prosjektbeskrivelse

Mannlige konkurranseutøvere (18-50 år) med akutt hamstringsskade rekrutteres kontinuerlig ved akuttskadeklinikken på Aspetar. De skadede utøverne blir undersøkt prospektivt med standardisert sykehistorie (alder, tidligere hamstringsskade, tvunget til aktivitetsstans innen 5 min etter skade, skadetype/skademekanisme, maksimal smerte ved skadetidspunkt), klinisk undersøkelse (smerte ved lumbal fleksjon, utbredelse av palpasjonsømhet, passiv SLR, aktiv kneekstensjon, smerte ved isometriske styrketester) og MR (gradering, avstand fra tuber ischiadicum, ødemareal/-volum og involvering av sentralsenen).
1) I studie I blir standardisert sykehistorie, kliniske undersøkelser og MR utført innen 5 dager etter skade og de skadede utøverne blir fulgt inntil retur til idrett. Ved multiple regresjonsanalyser vil mulige prediktorer for tid til retur til idrett (antall dager) bli undersøkt.
2) I studie II blir standardisert sykehistorie, kliniske undersøkelser og MR utført innen 24 timer etter skade, og utøvere med positive MR funn blir inkludert.  Deretter blir påfølgende MR undersøkelser gjennomført daglig de 6 påfølgende dagene.
3) I studie III vil 90 pasienter med kliniske symptomer og positive MR funn bli randomisert til en av to rehabiliteringsprotokoller med ulik grad ev eksentrisk trening. Tid til retur til idrett (antall dager) vil bli registrert som primært utfallsmål. Som sekundært utfallsmål, blir antall re-skader innen 2 måneder etter retur til idrett registrert. I tillegg vil en rekka andre studie variabler og mulige prediktorer for retur til idrett bli undersøkt.