Culture of Movement. Walkers, workers and fitness performers in Dar es Salaam

Anne Birgitte Leseth
prosjektleder

Publisert:

Formell tittel

Culture of Movement. Walkers, workers and fitness performers in Dar es Salaam

Prosjektbeskrivelse

Anne Birgitte Leseth forsvarte  2. februar 2004 sin avhandling: Culture of Movement. Walkers, workers and fitness performers in Dar es Salaam, for graden Doctor Scientiarum ved Norges Idrettshøgskole, Institutt for samfunnsfag
 
Anne Birgitte Leseth er født 18. juli 1966 i Tromsø. Hun er oppvokst på Stord, og er utdannet Cand. polit fra Universitetet i Oslo 1995, med fagkombinasjonen idrett mellomfag fra Norges Idrettshøgskole og sosialantropologi hovedfag. Hennes forskning på kroppslig bevegelse og kultur baserer seg på flere feltarbeid og opphold i Dar es Salaam i Tanzania over en tiårs periode. Erfaringer fra det norske idrettsprosjektet ”Sports for All” i Dar es Salaam, er en viktig bakgrunn for forskningen.
 
Doktorgradsarbeidet er en etnografisk studie av bevegelseskultur i Dar es Salaam. Bevegelseskultur er utviklet som et analytisk redskap, fra den tanzanianske kategorien michezo (idrett) for å utfordre konvensjonelle vestlige måter å tenke om bevegelse på. Arbeidet problematiserer forholdet mellom en globalisert og ensrette retorikk rundt spesielt fysisk aktivitet, og menneskers opplevelse av å være i bevegelse som en grunnleggende måte å være i verden på. Et sentralt poeng er å vise hvordan det å være i bevegelse, enten det dreier seg om å gå, danse, løpe eller trene, handler om sammenheng og kontinuitet i tid og rom; både rent fysiologisk/organisk, men også når det gjelder opplevelse, livserfaring og sosiale relasjoner. Dette perspektivet støtter seg på teorier knyttet til kroppslig praksis som en form for kroppslig og sosial hukommelse, men også som en form for kontinuerlig imitasjon. Samtidig karakteriseres den globaliserte retorikken rundt bevegelse og fysisk aktivitet på forandring, forbedring og brudd. Dette er spesielt tydelig i en postkolonialistisk kontekst, der ideer om utvikling, fremskitt og forandring har stor politisk tyngde. Den empiriske studien viser bevegelseskultur som et komplekst felt som også nødvendiggjør presentasjon og forklaring av etnografiske tema som kjønn, skjønnhet og indre karakter/personlighet. Dette igjen innebærer en problematisering av perspektiver på kropp og kroppen/mennesket i bevegelse.
 
Den kvalitative studien er utført i Dar es Salaam med tre hovedgrupper av informanter: et utvalg av mennesker i en bydel; deltagere i en fitnessgruppe og et utvalg av statsansatte og vitenskapelig ansatte i stillinger knyttet til idrett, dans og kultur. Metoden baserer seg på formelle og uformelle intervjuer i disse gruppene, samt deltagende observasjon, mens ”gange” er benyttet som et sammenbindende metodisk grep. Forskerens kroppslige tilstedeværelse i felten benyttes som et metodologisk utgangspunkt for å få tilgang til og kunnskap om feltet som studeres.