Belastningsskader i idrett

Belastningsskader innen idretten har de siste årene vært et svært aktuelt tema. Vitenskapelige studier og klinisk erfaring viser at i enkelte idretter trener og konkurrerer mer enn halvparten av utøverne med belastningsskader. Dagens målemetoder for skaderegistrering som primært er utviklet for å fange opp akutte skader fanger trolig ikke opp det

-

Tid:

Sted: NIH

Formell tittel

Belastningsskader i idrett: Utvikling, validering og applikasjon av en ny kartleggingsmetode

Formål

Prosjektets overordnet mål er å utvikle en ny metodikk for registrering av belastningsskader og å teste metoden i studier av ulike grupper idrettsutøvere.

Prosjektbeskrivelse

Vi utviklet en ny metode for registrering av belastningsskader i idrett. Metoden er basert på et nytt spørreskjema om belastningsskader somregelmessig blir sendt (f.eks. én gang i uken) til alle utøvere gjennom studieperioden.

Metoden ble testet i tre forskjellige prospektive kohortestudier: (1) En 13-ukers studie av 313 utøvere fra fem ulike idretter – langrenn, sykling, håndball, innebandy og volleyball; (2) en 30-ukers studie av risikofaktorer for skulderskader blant 206 spillere i den norske eliteserien i håndball for menn (Postenligaen); og (3) en 40-ukers studie av 142 kandidater til den norske OL/Paralympic troppen i London 2012. I det sistnevnte prosjektet ble metoden modifisert for å kunne kartlegge akutte skader og sykdommer, i tillegg til belastningsskader

Resultat

Den nye metoden fanget opp omtrent ti ganger så mange belastningsskader enn tradisjonelle kartleggingsmetoder (http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23038786).

 Kneskader blant volleyballspillere var skadetypen med størst påvirkning på utøverenes idrettsdeltagelse og prestasjon. Omlag 36% av volleyballspillere hadde kneproblemer til en hver tid  (http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24684525).


Skulderskader var hyppig blant elite mannlige håndballspillere; omlag 28% av spillere hadde skulderproblemer til en hver tid. Nedsatt innadrotasjonsbeveglighet og utadrotasjonsstyrke, samt nedsatt nevromuskulær kontroll av skapula ble identifisert som risikofaktorer for skulderskader (http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24948083).


Trettiseks prosent av norske OL og Paralympic utøvere hadde helseproblemer til enhver tid i de 10 månedene før London 2012. Belastningsskader representerte 49% av den totale byrden av helseproblemer, sammenlignet med sykdommer (36%) og akutte skader (13%) (http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23429267).

The new method captured over ten times as many overuse injuries as standard methods using a time-loss injury definition (http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23038786).

The area where overuse injuries had the greatest impact was the knee in volleyball where, on average, 36% of players had some form of complaint and 15% had substantial overuse problems, defined as those leading to moderate or severe reductions in sports performance or participation, or time loss (http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24684525).

Shoulder injuries were also prevalent among elite male handball players. The average prevalence of shoulder complaints was 28% and the average prevalence of substantial shoulder problems was 12%. Significant associations were found between obvious scapular dyskinesis, total rotational motion and external rotation strength and shoulder injury (http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24948083).

 
On average, 36% of Norwegian Olympic and Paralympic athletes had health problems during their preparation for the London 2012 Games and 15% of athletes had substantial problems. Overuse injuries represented 49% of the total burden of health problems, compared to illness (36%) and acute injuries (13%) (http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23429267).