Barn og fysisk aktivitet i skolen

Tid:

Sted: Aud. A

Formell tittel

Cardiorespiratory fitness and cardiovascular disease risk factors in children - Effects of a two-year school-based daily physical activity intervention. The Sogndal school-intervention study

Formål

Formålet med doktorgradsprosjektet ”60 minutt daglig fysisk aktivitet over to år” var å evaluere effekten av daglig fysisk aktivitet i skolen på fysisk form og riskofaktorer for hjerte- og karsykdommer (intervensjonsresultater), samt beskrive sammenhenger mellom fysisk form og opphopning av riskofaktorer for hjerte- og karsykdommer (tverssnittsdata).
Skolen er en unik institusjon der en når alle barn, og er en viktig arena for fysisk aktivitet i et forebyggende folkehelseperspektiv. Gjennom skolen kan vi fremme gode aktivitetsvaner uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet.   Det er positivt at noen skoler har fokus på fysisk aktivitet. Samtidig er det sjelden man måler effekten av fysisk aktvitet med vitenskaplige metoder.
 
Stortingsmelding nr. 16 (Resept for et sunnere Noreg, 2002-2003) og Handlingsplanen for fysisk aktivitet 2005-2009 understreker at det er behov for vitenskaplig baserte undersøkelser av tiltak der man setter i gang med mer fysisk aktivitet.

Prosjektbeskrivelse

To årskull deltok i intervensjonen (født 1995 og 1996), der 125 barn utgjorde intervensjonsgruppen og 131 barn fungerte som kontrollgruppe.
 
Ved oppstart var barna 9 år (start 4. klasse) og ved prosjektslutt var barna 11 år (ferdig 5. klasse). Trudvang skule i Sogndal var intervensjonsskole, mens Flatene skule (4. klasse) og Halbrend skule (5. klasse), begge lokalisert i Førde, var kontrollskoler.  Fysisk form ble målt direkte som maksimalt oksygenopptak ved løp til utmatting på tredemølle. Det ble tatt blodprøve for å undersøke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom (insulin, glukose, triglyserid samt ulike typer kolesterol). I tillegg ble blodtrykk og antropometriske variabler målt (vekt, høyde, midje- og hofteomkrets). Datainnsamlingen startet i august 2004 og ble avsluttet i juni 2007.

Resultat

Studien til Geir Kåre Resaland viser at det er mulig å gjennomføre en omfattende skoleintervensjon med fysisk aktivitet i den norske skolen. Videre viser resultatene at dersom intervensjonen har betydelig mengde (60 minutter daglig) og er over lang tid (to skoleår), og dersom fysisk aktiviet er planlagt, organisert og ledet av lærere med kroppsøvingkompetanse, så har den en gunstig påvirkning på barns fysiske form samt risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.
 
Viktig med kroppsøvingskompetanse
Den daglige fysiske aktiviteten i intervensjonen var planlagt og ledet av kroppsøvingslærere med relevant utdanning (minimum grunnfag idrett). Det var lagt vekt på at den fysiske aktiviteten skulle være lystbetont med aktivitetsglede i sentrum. Ca 15 minutter av den timeslange daglige økta med fysisk aktivitet skulle være med høy intensitet.
 
Bedre fysisk form (kondisjon)
Resultatene viste at barna i intervensjonsgruppen økte sitt kondisjonstall (ml •min-1• kg-1) signifikant mer (8 %) enn barna i kontrollgruppen. De barna som i utgangspunktet var i dårligst fysisk form i intervensjonsgruppen, opplevde den største fremgangen i fysisk form. 
 
Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom
Barna i intervensjonsgruppen hadde en signifikant mer positiv utvikling i flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer (systolisk og diastolisk blodtrykk, total kolesterol til HDL-kolesterol ratio og triglyserid). Det var ingen forskjell mellom de to gruppene i insulin sensivitet, kroppsmasseindex og midjemål.
 
De barna som i utgangspunktet hadde høyest verdier i risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, opplevde størst effekt av intervensjonen.
 
Tverrsnittsdata (data fra både barna ved intervensjonskolen og barna ved kontrollskolen målt før prosjektet startet) viste en signifikant sammenheng mellom fysisk form og opphopning av riskofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Les hele rapporten

Last ned fra Brage