Teknikk og energiforbruk i styrketrening

-

Formell tittel

SUPER (Strength training: Ultra sound, Pro reflex and EMG Research)

Formål

Styrketrening er viktig i forbindelse med prestasjon i idrett, i forbindelse med rehabilitering etter skader og ikke minst i et folkehelseperspektiv. En sentral øvelse i alle disse sammenhengene er øvelsen knebøy. Imidlertid er det flere aspekter ved øvelsen som fremdeles ikke er kartlagt, både hvordan den bør utføres og hvilke treningseffekter den gir.

Prosjektbeskrivelse

Styrketrening er en sentral treningsform for så å si alle idrettsutøvere, samtidig som styrketrening har en rekke betydningsfulle helseeffekter for folk flest, og spesielt eldre. Styrketrening er også sentralt i rehabilitering av en rekke skader, f.eks fremre korsbåndsskader. Enkelte styrketreningsøvelser, som f.eks. knebøy, er særdeles mye brukt, men det forligger overraskende få studier som har studert disse øvelsene i detalj. Formålet med dette studiet er derfor å gjøre mer avanserte biomekaniske analyser for å øke vår forståelse av hvordan øvelsen bør gjøres samt hvilke treningseffekter den gir. I de biomekaniske analysene ønsker vi å kartlegge leddutslag og belastning over de aktuelle ledd, samt hvilke muskler som er aktivert, lengdeendinger og hvilket arbeid som genereres. I tillegg ønsker vi å måle det faktiske energiforbruket (indirekte, via O2-opptaksmålinger). Vi kan da vurdere hvor effektive vi er under styrketrening og si noe om hvor mye energi det koster å trene styrketrening. Fordi styrketrening gir lang restitusjonstid (f.eks. sammenliknet med utholdenhetstrening) vil vi også måle tiden det tar å hente seg inn etter en styrketreningsøkt, samt om denne restitusjonsfasen følges av et økt energibehov i hvile (såkalt EPOC: excess post exercise O2 consumption). Innsikt i energiomsetningen under styrketrening vil gi oss nyttig kunnskap om krav til energiinntak (ernæring), samt hvorvidt dette er en effektiv treningsform i forbindelse med vektreduksjon.