Kulturen i norsk toppfotball

Doktorgradsprosjekt

Formell tittel

Kulturen i norsk toppfotball - implikasjoner/konsekvenser for mannlige og kvinnelige fotballspillere

Prosjektbeskrivelse

Bente Ovèdie Skogvang forsvarte fredag 5.mai sin doktoravhandling ”Toppfotball – et felt i forandring”, for graden Doctor Scientarum ved Norges idrettshøgskole, Seksjon for kultur og samfunn.
 
Avhandlingens hovedtema kan oppsummeres i tre hovedpunkter:
 
• Fotballspillende kvinner og menn - hvordan de forstår og opplever hverandre og seg selv
 
• Den økende kommersialisering og profesjonalisering i norsk toppfotball - betydning for rammebetingelser
 
• Forholdet mellom media og næringsliv - betydningen disse har for utvikling av toppfotballen
 
Hovedproblemstillinger
1. Hvordan opplever kvinner og menn i norsk toppfotball hverandres og sin egen fotballutøvelse?
2. Hvordan opplever spillere og trenere i norsk toppfotball den økende kommersialisering og profesjonalisering som har vært i toppfotballen de siste 20 årene?

Skogvang har gjort feltarbeid gjennom ett år i tre toppklubber som omfatter tre kvinnelag og tre herrelag med noe ulik plassering i divisjonene. Observasjoner ble gjort på treninger, møter og kamper.
 
Dybdeintervjuer med påfølgende spørreskjemaintervju og telefonintervju er utført med 22 spillere og åtte trenere, likelig fordelt på kvinne- og herrefotball, samt observasjoner av toppspillerne i internasjonale mesterskap. Lagene og intervjuobjektene er anonymisert.
 
I avhandlingen gis et tilbakeblikk på fotballens historie og røtter med vekt på norsk fotballhistorie i internasjonalt perspektiv, med særlig vekt på kvinnefotball. Pierre Bourdieu er brukt som teoretisk utgangspunkt og analyseverktøy.
 
I tillegg er teori knyttet til frivillighet, kommersialisering, profesjona- lisering og ”mediefisering”, samt kjønnsforhold, seksualitet, maskulinitet og femininitet sentrale innfallsvinkler.
 
Resultatene viser at både kvinner og menn verdsetter toppfotball på grunn av:
 
1) gleden av spillet i seg selv
 
2) konkurranseaspektet
 
3) sosialt samvær, nettverk og lagfølelse.
 
Hos menn er også økonomi og lønn en viktig faktor. Begge kjønn opplever at toppfotball gir status og anerkjennelse. Status, økonomi og medieblest er høyere innen herrefotball og mannlige topptrenere velger derfor herrene.
 
Studien viser at det er lite kontakt mellom kvinner og menn i toppfotballen, men likevel oppleves gjensidig respekt. Spillerne mener de blir "empowered" i toppfotballfeltet, samtidig som enkelte opplever diskriminering. 
 
Flere av kvinnene i studien opplever at det stilles spørsmål ved deres seksualitet når de spiller fotball. Samtidig mener både spillere og trenere at det er enklere å være lesbisk i noen fotballklubber, mens det er langt vanskeligere å være herrespiller og homofil.
 
Det forventes ikke at menn som spiller fotball er homofile. Heteronormativiteten er svekket for lesbiske, men ikke for homofile i toppfotballen.
 
Spillerne og trenerne opplever både positive og negative konsekvenser av den stadig økende kommersialisering og profesjonalisering av norsk toppfotball. Både kvinner og menn sier at mer penger inn i toppfotballen har medført:
 
- bedre spille- og treningsfasiliteter
 
- muligheter for heltids- eller deltidsjobb som fotballspiller
 
- muligheter for trenere og ledere til å leve av kvinnefotballen.
 
Som negativt nevner de:
 
- økt innflytelse på det sportslige fra investorer og klubbeiere
 
- mindre klubblojalitet
 
- noen herrespillere er overbetalte
 
- frivillig arbeid og dugnad verdsettes mindre
 
- sponsorer og media får større makt
 
- kvinnespillere får mindre oppmerksomhet og er dårligere finansiert enn herrespillere.
 
Et kommersielt skille er skapt mellom ”store” og ”små” klubber, kvinner og menn, og ytterligere ”mediefisering” kan øke ulikhetene. I avhandlingen beskrives flere eksempler på hvordan forretningsvirksomheten kan komme i konflikt med den idrettslige konkurransen på banen. 
 
Utfordringene i framtida for toppklubbene i norsk fotball vil være å finne en vei som ivaretar både deres idrettslige integritet og deres forretningsidentitet gjennom styring og ansvarlighet.
 
Informantene i studien understreker at en må finne en balansegang i spenningsfeltet mellom frivillighetskulturen som har tradisjon, dugnad, frivillig innsats og nærmiljø som bærende elementer, næringslivskulturen der markedskreftene råder og informasjonskulturen der media er sentral med teknologisk utvikling i høyt tempo.
 
I doktorgradperioden har Skogvang hatt et to måneders utenlandsopphold ved Sir Norman Chester Centre for Football Research ved University of Leicester i England.
 
Hovedveileder har vært professor Kari Fasting.
 
Bedømmelseskomité
- Professor Finn Olstad, Norges idrettshøgskole, leder
- Professor Per Nilsson, Ungdomsstyrelsen, Sverige
- Professor Elin Kvande, NTNU, Institutt for sosiologi og statsvitenskap